- Etterspørselen er større enn tilbudet. Birkebeinerrennet ble fulltegnet på 97 sekunder. Det er en kamp om å få bli med, sier Ingunn Rønningen Kleven, informasjonsansvarlig i Birkebeinerrennet.

Arrangørene for over 75 mosjonsløp i Norge venter på tusenvis av deltagere.

Skisporten er på høyden igjen. Det er status å ha ski på bena og tekstiler på kroppen som «koster skjorta». Pågangen av alle som vil ha startnummer er så stor at folk nesten er villig til å betale hva som helst.

Verdens tredje største turrenn, Skarverennet (Vasaloppet er størst, Birkebeinerrennet nummer to) har siden 2006 økt startavgiften med nesten 100 prosent. Seks år tilbake kostet deltageravgiften 490 kroner, i dag 950 kroner. Årets renn ble fullbooket på tre minutter. Derfor kunne arrangøren lagt på prisen ytterligere, men det er de ikke interessert i.

- Vårt mål er å ha et flott og sosialt arrangement alle kan være med på. Vi vil ha bredden med oss, sier Jan Arne Øen, koordinator i Skarverennet.

Dekker utgifter

Omsetningen for Skarverennet i år ligger på rundt 15 millioner kroner og øker for hvert år. Inntektene kanaliseres gjennom startkontingenter og sponsorer. Tre heltidsansatte i Geilo IL jobber med at 12 500 mennesker skal få gå «vinterens siste skirenn», 21. april.

- Vi må blant annet leie tog for å få alle til Finse (starten), det er jo ingen bilvei dit. Derfor kan vi ikke selge deltageravgiftene for noe mindre. Vi må jo også ha litt penger igjen, til idrettslaget (Geilo IL) og lønn for de tre ansatte, sier Øen.

Rennet er en gullgruve for hele Hol kommune i Hallingdal. Deltagerne legger igjen nærmere 100 millioner kroner hos sportsforhandlere knyttet til arrangementet, på hoteller, på afterski og i barer.

- Mange bor på hotell og du skal ikke se bort ifra at de høyner prisene i løpet av denne helgen. De skal jo også tjene penger, sier Øen.

Økte mest

Fra 2004 til 2009 skilte Birkebeinerrennet (sammen med Vasaloppet) seg ut i å øke deltageravgiften. I dag er startavgiften på 1130 kroner, i tillegg kommer en lisens på drøyt 200 kroner.

- Deltageravgiften dekker veldig mye, som buss til starten på Rena, og buss fra mål til Håkons Hall, service og mat underveis og i mål. Vi har kulturinnslag langs løypa og deltagerne får Birkenmagasinet og informasjon gjennom hele året. Dessuten kjører vi løypa hver helg fra januar slik at deltagere kan trene der, sier Ingunn Rønningen Kleven.

Interessen for turrennet er feberhøyt. Omsetningen i år er på 40 millioner og arrangøren regner med et overskudd på 4 millioner kroner.

Deltagerne er villig til å bruke store penger både under og ikke minst før rennet. De går i samme utstyret som verdensmesterne. Selvsagt kan du kjøpe billigere utstyr, i teorien, men ikke når du konkurrerer mot direktører, medietopper og banksjefer.

- Det koster å være med, fører det til et klasseskille?

- Vi prøver å ha holde startkontingenter så lave som mulig. Vi ser at deltagerne bruker en del i forbindelse med renn, ikke minst på ski og annet utstyr, reise og overnatting. Det fører til store ringvirkninger - for eksempel på Lillehammer, der hotellene er fullbooket, det samme med restaurantene. Birkebeinerdeltageren er bare én - men han/hun har ofte med seg mange støttespillere. Gjerne 3-4, sier Rønningen Kleven.

I forkant går det 33 seedingrenn til Birken ved siden av internasjonale renn. Et av dem er Holmenkollen Skimaraton, som går lørdag. Her har interessen svingt, med snøfattige vintere og lav deltagelse, til nå, med en merkbar skiboom. Denne helgen har de over 6000 deltagere.

Også de har økt prisen.

- Startkontingentene dekker utgiftene, det er sponsorene som eventuelt gir overskudd, sier kommunikasjonssjef i Skiforeningen, Mette Øinæs Habberstad.

Birken er i samme situasjon.

Status

Kvinnene som er med i Ingalåmi bruker mellom 8000 og 12 000 kroner på helgen på Lillehammer, viser en undersøkelse fra i fjor. Shopping utgjør en god del på den summen.

- Noen vil si det koster for mye å være med i renn?

- Høye priser virker ikke negativt inn. Mange vil se på turrenn som en guttegreie, og da tenker jeg på Birkebeinerrennet. Deltagerne er villig til å betale. Vi er det siste seedingsrennet før Birken. De mest aktive jentene går en del renn. Mange får dekket startlisens av bedriften sin. Vi har innbakt lisensen i deltageravgiften, sier arrangementsansvarlig Elisabeth Winther i Ingalåmi.

- Ser du noen trender?

- At det å få startnummer på brystet er status. Det å være med i slike løp er sosialt, i vinden. Når turrennarrangører møtes, i regi av Norges Skiforbund, melder alle om at tilmeldinger øker jevnt og trutt.

- Men noen vil alltid falle utenom?

- Ja, vi når kanskje ikke de som er under fattigdomsgrensen, men de er kanskje heller ikke så interessert i å gå på ski

Dette koster det:

Birkebeinerrennet

Arrangeres: 17. mars

Distanse: 54 km

Deltagere: 16500

Startavgift: 2012: 1130 kr 2007: 875

Skarverennet

Arrangeres: 21. april

Distanse: 38 km/24 km Finse-Ustaoset/Haugastøl-Ustaoset

Deltagere: 12 500

Startavgift: 2012: 950 kr inkludert tog fra Geilo til Finse. 2006: 490 kroner

Rensfjellrennet

Arrangeres: 24. mars

Distanse: 56 km (Selbu-Støren)

Deltagere: Ca 1000

Startavgift: 2012: 850 kr etter 1. mars. 1100 kr for etteranmeldte. 2007: 550 kr.

Holmenkollen Skimaraton

Arrangeres: 11. februar

Distanse: 23 km/56 km,

Deltagere: Passerer 6000

Startavgift: 2012: 830 kr (for medlemmer), 930 kr (ikke medlemmer). 2007: 560 kr.

Ingalåmi

Arrangeres: 1. mars

Distanse: 30. 15, 5 km

Deltagere: 4000

Startavgift: 2012: 610 kr 2007: 560

Eksempel på utstyrspakke

Bukse/jakke: 5000 kroner.

Skistaver: 500-2500 kroner.

Ski: 4000 kroner.

Bindinger: 700 kroner.

Sko: 2000 kroner.

Staver: 2000 kroner.

Dress: 5000 kroner.

Hansker og lue: 1000 kroner