Petter Northug er lei av at folk stirrer på ham i butikken. Dermed har skikongen to alternativer: Flytte ut av landet. Eller skifte yrke. For det er ingen tvang å være profesjonell skiløper i Norge.
Publisert: 09.02.2012 kl. 10:54 , endret: 13.02.2012 kl. 17:32
Jeg har alltid likt Petter Northug.
Showmannen, vinnerskallen, langrennsløperen det er umulig å ha et likegyldig forhold til.
De få gangene undertegnede har møtt ham på tomannshånd, har Northug fremstått imøtekommende. Beskjeden, på grensen til bondsk, men aldri blærete.
Og etter Tour de Ski var vi flere som observerte en mer ydmyk Northug, en voksen mann som hadde lært seg å tape.
«Nye Northug» var vi enige om. Men så feil går det an å ta, det var en for tidlig friskmelding.
For etter de siste dagers medieoppslag fremstår Northug og hans betrodde medhjelpere, som kommuniserer med omverden om skiløperens ve og vel i tide og utide, som kaospiloter og klovner i og utenfor skisporet.
Nasjonen har igjen gått av skaftet. På grunn av en ny selvforskyldt Northug-krise.
Klønete mediehåndtering
Skiløperen konkurrerte i tre renn i Trondheim sist helg. Han lot være å snakke med de få mediene i etterkant og møtte ikke opp til premieseremoni etter søndagens seier.
En bagatell, det var ingen grunn til å bli provosert. Gutten ville ha fri, noe som er fullt forståelig, selv om det ville kostet Northug lite å gi noen få minutter her og der.
Men senere på dagen varslet Norges Skiforbunds sportssjef Vidar Løfshus oppvaskmøte på grunn av oppførselen. I stedet for å forklare problemet rundt norsk herrelangrenn, at det uten Northug fremstår som en fiasko, brukte han tid og krefter på å varsle at Northugs oppførsel skulle evalueres.
Dermed var rabalderet i gang. Norges Skiforbund viste at de har et kommunikasjonsproblem, og det eskalerte med at Løfshus to dager senere - på vegne av Northug - uttalte:
«For Petter er oppmerksomhet og presse en pest og en plage».
«Jeg er redd for at det tar motivasjonen hans at han aldri kan være seg selv».
«Han kan ikke sette foten i gata uten at det er noen som roper etter ham».
Jeg vet ikke om Northug innerst inne står for disse sitatene, for de er kommunisert via hans nærmeste betrodde. Men jeg tolker det slik at Northug hater pressen. At han misliker intenst oppmerksomheten med livet som popstjerne med to planker under beina.
Da har han i så fall et massivt problem. Og det er da det vrenger seg inni meg.
Tjener millioner
Å være skiløper i Norge er ingen byrde. Det er en velsignelse. Og Northug har gjennom flere år vært i den heldige posisjon at han har fått stor oppmerksomhet. Mediene har skapt stjernen Northug, mediene har sørget for at markedsverdien har nådd hinsidige høyder, mediene som Northug visst nok hater har gjort ham til mangemillionær.
Northug føler seg visstnok forfulgt. En skiløper som kun er kjent i Norge og Sverige er ikke forfulgt. Siden VM-suksessen i Holmenkollen for et snaut år siden har jeg kun registrert ett paparazzibilde av ham. Rett før jul på handletur med Aylar Lie. Det var heller ingen avslørende bilder fra gutteturen til Gran Canaria i januar.
Satt litt på spissen: Om Northug lurer på hva røft medietrykk er, bør han spørre personer som har fått ansiktet klint ut over forsidene på grunn av voldtekt, korrupsjon eller politiske skandaler. Han kan ta en prat med en av de største fotballstjernene som har fotografer liggende i buskene nesten hver eneste kveld.
Eller rådføre seg med Ole Gunnar Solskjær, som i en årrekke spilte i en verdensidrett og fikk global oppmerksomhet - ikke bare i to lilleputtnasjoner i det kalde nord. Også Solskjær var mediesky de første årene. Men Solskjær forsto at det handlet om gjensidig respekt. At pressen ikke var en fiende, men en det var viktig å være på lag med.
Om Northug er elsket og hatet, er Solskjær kun elsket.
Kan legge opp
I går lanserte Løfshus gjennom VG at Northug kan flytte utenlands for å få ro.
Det er selvfølgelig et bra alternativ.
Et annet er å slutte med sprellene, gjøre seg mer kjedelig, mindre interessant for mediene og senke egen markedsverdi.
Eller rett og slett gjøre det han vil aller helst: Gå lange skiturer i ro og mak. Med nikkers. Men uten startnummer og press.
Hvis det er så slitsomt, bør Northug rett og slett vurdere å forkorte karrieren. Å legge opp i ung alder. Og leve det livet han helst vil: Kun med seg selv og de nærmeste.
Jeg er helt sikker på at det er bruk for en rørlegger eller snekker hjemme i Framverran. Og jeg har en mistanke om at nasjonen Norge går videre, at det ikke får noe å si for bruttonasjonalproduktet, arbeidsledighet eller antall sengeplasser på sykehusene. Nasjonen mister sikkert noen medaljer i kommende mesterskap, men overlever.
Spørsmålet koker ned til hva Northug selv vil. Og har han råd til å si fra seg millionene medieoppmerksomheten gir?
Må Petter Northug leve med det han opplever som press og mas fra media og publikum? Ta debatten her.
Twitter: @ENesje
