LONDON (bt.no):

- Nå er jeg bare vanvittig glad, sa Tommy Urhaug (32).

Søndag kveld nådde han endelig målet sitt om gull i Paralympics, et mål han har jobbet for i 15 år.

Det er vel noe sånt, ja. Det er en fantastisk følelse, smiler 32-åringen. Da seieren var sikret, kineseren Ning Ning Cao var beseiret i finalen, og gullet i boks, brøt lurvelevenet løs i den megastore OL-hallen ExCel i London. For det var ikke bare den tallrike norske kolonien som heiet på radværingen fra Manger. De mange britene som hadde møtt frem adopterte ham og gjorde ham til sin egen helt.

For Tommy Urhaug klarte det til slutt. 13 år etter at han tok sitt første EM-gull, og 10 år etter at han ble dobbelt verdensmester i Taiwan, klarte han endelig å dra i land medaljen han manglet for å gjøre samlingen komplett. Det var noe de nesten 6000 tilskuerne hadde fått med seg og skjønte å verdsette.

- Du hørte vel publikum, alle som er her heiet jo på Tommy, skyter trener Jan Bergersen inn.

Rørt trener

- Alle unner ham dette! Han er jo blitt sett på som den beste i verden så lenge, og det var det her som manglet. Å slå en kineser i deres nasjonalidrett er ikke bare-bare, når du kommer fra et lite land som Norge. Det er en fantastisk prestasjon, sier han.

Han var rørt. Han har vært Tommys trener siden 1996.

Gråt med prinsessen

- Vi har holdt på i 16 år, for å vinne dette gullet her, så det gjør utrolig godt. Han fortjener det så veldig, sier Bergersen.

Han var ikke den eneste som lot tårene strømme. Det gjorde også konen Gunn Christiansen Urhaug, som har fulgt ham verden rundt og sett ham i de fleste mesterskap. Hun var i Sydney i 2000, i Aten i 2004 og i Beijing i 2008. Men først nå fikk hun oppleve å se ektemannen vinne gullet han har drømt og lengtet etter å rundt halsen.

- Det er ganske uvirkelig, jeg vet ikke om det helt har sunket inn enda, sier hun, der hun står med datteren Øyvor på armen.

Så skjer det plutselig.

Prinsesse Märtha Louise dukker opp og vinker henne til seg. Datteren slippes ned i pappas trygge fang, og så får hun en hjertelig klem av den kongelige utsendte. Det ble et varmt møte, der tårene løp fritt hos begge.

- Hvordan det var? Nei, det var bare kjekt. Jeg var bare så glad for at vi var to som kunne felle tårer sammen. Jeg har møtt henne før, blant annet på idrettsgallaen når Tommy har vunnet sine priser, men aldri har jeg fått klemme henne så godt som denne gangen, sier hun og ler hjertelig.

- Dette var fortjent

Det var mange som ønsket å gratulere. Langt fremme i køen sto også foreldrene. I likhet med svigerdatteren har også de reist verden rundt for å følge sønnen i jakten på å vinne gull i Paralympics. I London er de i sitt fjerde mesterskap. Der ble det endelig gull.

- Det er mange følelser som skal ut her i dag, vedgår mamma Jarnfrid Sylta Urhaug (56).

- Han har kjempet og jobbet og trent så mye – i 15 år, minst. Så dette var fortjent, smiler hun.

- Jeg sliter med å ta det inn. Det er så utrolig at han endelig er der, sier pappa Lyder (58).

Drømmen som ble oppfylt

Han var selv med og startet eventyret, da han som lærer på Radøy ungdomsskole fikk sønnen til å ta bordtennis som valgfag. Da gikk Tommy i 8. klasse. I går fikk han se sønnen nå målet han har drømt om så lenge.

- Vi har jobbet for dette siden gutten var 13 år. Nå er han 32 år. Sånn er toppidretten, det er brutalt. Men dette er jo en happy ending. Vi er i mål, mener han.

I London er også Tommys svigerforeldre på plass, for første gang. De traff på første forsøk.

- Det var fryktelig nervepirrende, vedgår Svein Christiansen (66) der han står sammen med konen Anne Sofie (59). De fikk full valuta for sin første mesterskapsreise.

Hovedpersonen selv hadde også problemer med å sette ord på følelsene.

Føles uvirkelig

- Det føles uvirkelig, vedgår han. Det så skummelt ut i starten. Hans kinesiske finalemotstander sjokkåpnet og vant første sett med sifrene 11-8. Derfra og inn handlet det om Tommy Urhaug. Han slo voldsomt tilbake og vant de neste tre settene 11-7, 11-7 og 11-9. Det ene settet han tapte i går, var det eneste han ga fra seg i hele turneringen. De tre andre kampene ble alle vunnet med 3-0.

- Jeg klarte å flyte videre på medgangsbølgen fra semifinalen, liksom. Det er en veldig, veldig god følelse å stå her og vite at jeg endelig har klart det, smiler en lykkelig gullvinner.